Poteter, ris og pasta ved diabetes type 2: 15 tilbehør sammenlignet
Karbohydrater og fiber per porsjon for potet, søtpotet, ris, pasta, bulgur, quinoa, linser og kikerter fra Matvaretabellen, med GI-kategori og porsjonsråd.
Generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Gjør endringer i kosthold, aktivitet og medisiner i samråd med legen din. Les mer.
Kort svar
Potet, ris og pasta er de tre vanligste karbohydratkildene på norske middagstallerkener, og alle gir mye stivelse. Per vanlig porsjon gir kokt potet minst, ris litt mer og pasta mest. Men glykemisk indeks (hvor fort blodsukkeret stiger) går motsatt vei: pasta og bulgur ligger lavt, potet og hvit ris høyt. Belgvekster som linser og kikerter gir færrest karbohydrater, mest fiber og lavest GI, og Helsedirektoratet sier de kan erstatte potet, ris og pasta.
15 tilbehør per porsjon
Tallene er fra Matvaretabellen (Mattilsynet, 2026), regnet per porsjon med den vekten Matvaretabellen oppgir for kokt vare. GI-kategorien er hentet fra NHI, som bruker grensene under 55 (lav), 56 til 69 (middels) og over 70 (høy).
| Tilbehør, kokt | Porsjon | Karbohydrater | Fiber | Kcal | GI (NHI) |
|---|---|---|---|---|---|
| Potet, lagringspotet | 170 g | 33,8 g | 3,4 g | 160 | Høy |
| Potet, bakt | 170 g (regnet) | 38,3 g | 3,4 g | 180 | Høy |
| Søtpotet, med skall | 130 g (1 stk) | 21,6 g | 3,9 g | 104 | Lav |
| Ris, hvit langkornet | 160 g | 39,2 g | 0,5 g | 178 | Høy |
| Ris, basmati | 160 g | 40,0 g | 0,3 g | 184 | Middels |
| Ris, jasmin | 160 g | 41,1 g | 0 g | 184 | Høy |
| Ris, naturris (brun) | 160 g | 37,6 g | 1,6 g | 187 | Ikke oppgitt |
| Ris, villris | 160 g | 35,5 g | 3,2 g | 182 | Ikke oppgitt |
| Pasta, hvit | 195 g | 46,0 g | 2,0 g | 259 | Lav |
| Pasta, fullkorn | 195 g | 45,0 g | 5,9 g | 271 | Lav |
| Couscous | 190 g | 57,2 g | 1,9 g | 302 | Middels |
| Bulgur | 225 g | 35,8 g | 6,8 g | 203 | Lav |
| Quinoa | 185 g | 38,7 g | 9,3 g | 257 | Ikke oppgitt |
| Linser, grønne | 215 g | 23,0 g | 19,4 g | 213 | Lav |
| Kikerter | 150 g (regnet) | 14,7 g | 12,0 g | 158 | Lav |
Noen ting å merke seg:
- Pasta gir mest karbohydrater per porsjon, men har lav GI. NHI skriver at pasta kokt al dente har lavere GI enn overkokt pasta. Fullkornspasta gir nesten tre ganger så mye fiber som hvit pasta, men like mye karbohydrater.
- Potet har høy GI, men en beskjeden porsjon. To middels poteter (110 gram) gir 22 gram karbohydrater. Problemet oppstår når potetene blir fire eller fem, eller når de moses. NHI skriver at potetmos ligger høyere på GI enn bakt potet.
- Basmati er ikke lavkarbo. Den gir like mye karbohydrater som annen ris, men NHI plasserer den i mellomsjiktet på GI, mot høy for kortkornet hvit ris. Naturris og villris gir mer fiber.
- Couscous er den største overraskelsen. Den er laget av fint hvetemel og gir 57 gram karbohydrater per porsjon, mer enn pasta, med lite fiber. Bulgur er hele hvetekorn og gir 36 gram med nesten fire ganger så mye fiber.
- Linser og kikerter vinner på alle tre. Færrest karbohydrater, mest fiber og lav GI. Diabetesforbundet skriver at belgvekster inneholder resistent stivelse, som ikke brytes ned til glukose i tynntarmen, og at de gir mindre blodsukkerstigning enn andre stivelsesrike matvarer.
GI og avkjøling
Glykemisk indeks sier hvor fort karbohydratene i en matvare gir blodsukkerstigning, ikke hvor mye du får i deg. Diabetesforbundet skriver at GI sier mer om typen karbohydrater enn mengden, og at glykemisk belastning (GI ganger mengde) er mer praktisk for måltidsplanlegging. En liten porsjon hvit ris kan derfor gi mindre blodsukkerstigning enn en stor porsjon pasta. Slå opp enkeltmatvarer i vår GI-database og les mer i artikkelen om glykemisk indeks.
Resistent stivelse er stivelse som passerer tynntarmen ufordøyd og fungerer omtrent som fiber. Diabetesforbundet beskriver den som en av grunnene til at belgvekster gir god blodsukkerregulering. Det sies ofte at kokt og avkjølt potet, ris og pasta også danner resistent stivelse. De norske fagkildene vi bygger på gir ingen tall for hvor mye det utgjør i praksis, så ikke regn med at en kald potetsalat er «gratis». Gevinsten er trolig liten sammenlignet med å redusere porsjonen.
Hvor mye på tallerkenen?
Helsedirektoratets retningslinje for diabetes sier at inntaket av stivelsesrike matvarer bør tilpasses den enkelte, og at raffinerte stivelsesprodukter bør begrenses til fordel for fullkorn. Rotgrønnsaker og belgvekster inneholder mer stivelse enn andre grønnsaker, men gir vanligvis ikke stor blodsukkerstigning med mindre de kokes eller moses i større mengder.
I praksis anbefaler både NHI og Diabetesforbundet tallerkenmodellen:
- Halve tallerkenen grønnsaker. Diabetesforbundets variant for diabetes har grønnsaker på halve tallerkenen, mot en tredjedel i den vanlige modellen.
- En fjerdedel protein. Fisk, kjøtt, egg eller belgvekster.
- En fjerdedel stivelse. NHI foreslår to middels poteter eller 60 gram ukokt fullkornspasta eller fullkornsris. 60 gram tørr ris blir omtrent 160 gram kokt, altså porsjonen i tabellen over.
Bruk gjerne karbohydratkalkulatoren for å se hva din vanlige porsjon gir, og mål blodsukkeret to timer etter middag et par ganger for å se hvordan kroppen din reagerer på potet, ris og pasta. Snakk med fastlegen eller en klinisk ernæringsfysiolog hvis du er usikker på hvor mye som passer deg og medisinene dine.
Fire enkle bytter
- Bytt halve rismengden med linser eller kikerter. Da halverer du karbohydratene og får i tillegg fiber og protein.
- Velg bulgur eller perlebygg i stedet for couscous og hvit ris.
- Kok pasta al dente og velg fullkorn.
- Bruk blomkål, brokkoli eller kålrot til å fylle den plassen på tallerkenen som ekstra poteter ellers ville tatt. Se grønnsaker ved diabetes type 2.
Belgvekstene fortjener sin egen gjennomgang: Belgvekster, linser og bønner ved diabetes type 2.
Oppskrifter som passer
- Torsk med puylinser · Kulinarisk.noLinser i stedet for potet gir mye fiber og protein og langsommere blodsukkerstigning.
- Nakkekotelett i øl med perlebyggsalat · Kulinarisk.noPerlebygg er et fiberrikt helkorn som kan erstatte hvit ris som tilbehør.
- Patate in insalate · Kulinarisk.noKald potetsalat med olivenolje, der en liten porsjon potet får følge av fett og urter.
- Linser, stuet på russisk · Erken-arkivetEnkel linsestuing fra 1914 som erstatter potetstappe med et tilbehør med lav GI.
- Hvite bønner med smør · Erken-arkivetKokte hvite bønner er et fiberrikt tilbehør som metter mer enn ris og pasta.
Ofte stilte spørsmål
Hva er best ved diabetes, potet, ris eller pasta?
Per vanlig porsjon gir kokt potet minst karbohydrater (34 gram per 170 gram), ris rundt 40 gram og pasta rundt 46 gram, ifølge Matvaretabellen. Pasta har likevel lavere glykemisk indeks enn potet og de fleste ristyper, så tallene alene avgjør ikke. Mengden på tallerkenen betyr mest.
Er søtpotet bedre enn potet ved diabetes?
Søtpotet har lav glykemisk indeks ifølge NHI, mens kokt og bakt potet har høy. Karbohydratmengden er omtrent den samme per 100 gram (17 mot 20 gram). Søtpotet gir litt langsommere blodsukkerstigning, men ikke færre karbohydrater.
Hvilken ris er best for blodsukkeret?
NHI plasserer basmatiris i mellomsjiktet på glykemisk indeks, mens kortkornet hvit ris har høy GI. Naturris og villris har mer fiber. Alle ristyper gir 36 til 41 gram karbohydrater per porsjon på 160 gram ifølge Matvaretabellen, så porsjonen er viktigst.
Hvor mye ris eller pasta kan jeg spise med diabetes type 2?
NHI foreslår to middels poteter eller 60 gram ukokt fullkornsris eller fullkornspasta som porsjon, og at stivelsesrik mat fyller en fjerdedel av tallerkenen. Halve tallerkenen bør være grønnsaker ifølge Diabetesforbundets tallerkenmodell for diabetes.
Kan linser erstatte ris og pasta?
Ja. Helsedirektoratets retningslinje sier at belgvekster kan erstatte potet, ris og pasta. Kokte grønne linser gir 23 gram karbohydrater og 19 gram fiber per porsjon på 215 gram ifølge Matvaretabellen, mot 46 gram karbohydrater og 2 gram fiber i pasta.
Kilder
- Kosthold og kostsammensetning ved alle former for diabetes · Helsedirektoratet
- Glykemisk indeks · NHI.no
- Diabetes type 2 – tips og råd til et godt kosthold · NHI.no
- Tallerkenmodellen · Diabetesforbundet
- Glykemisk indeks og glykemisk belastning - slik bruker du det · Diabetesforbundet
- Belgvekster – fremtidens mat · Diabetesforbundet
- Matvaretabellen · Matvaretabellen (Mattilsynet)
Forbehold. Innholdet på denne siden er generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege. Endringer i kosthold, fysisk aktivitet, vekt eller medisinering skal alltid gjøres i samråd med fastlegen din eller annet helsepersonell. Ikke endre eller avslutt medisinering på egen hånd. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) ved bekymring, og ring 113 ved akutt fare. Les full ansvarsfraskrivelse.