Føtter ved diabetes type 2: fotterapeut, ortopediske sko og hva NAV dekker

Den årlige fotundersøkelsen, risikogruppene og hvor ofte du bør sjekkes, hva fotterapi koster, og NAV-stønad til ortopediske sko og fotsenger med egenandeler for 2026.

Av Redaktør Knut Whist / KI-redaksjonen i diabetestype2.no · Oppdatert · 7 kilder

Generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Gjør endringer i kosthold, aktivitet og medisiner i samråd med legen din. Les mer.

Føttene er det stedet diabetes type 2 gjør skade i det stille. Nerveskade tar bort følelsen, dårlig sirkulasjon gjør at sår gror sakte, og et gnagsår du ikke merker kan bli et sår som tar måneder å lukke. Ifølge NHI har 7 til 10 prosent av alle med diabetes et fotsår eller har hatt det. Den gode nyheten er at det meste kan forebygges med en årlig undersøkelse, riktige sko og rask reaksjon når noe skjer.

Den årlige fotundersøkelsen hos fastlegen

Helsedirektoratets retningslinje sier at alle med diabetes type 2 skal få undersøkt føttene minst én gang i året, fra diagnosen stilles. Undersøkelsen tar noen minutter og består av fire deler:

Ut fra dette plasseres du i en risikogruppe som styrer hvor ofte føttene skal følges opp.

Risikogruppe Hva som kjennetegner den Oppfølging ifølge Helsedirektoratet
Lav Puls i begge føtter, normal følelse, ingen feilstillinger Undersøkelse én gang i året
Moderat Manglende puls på én fot, eller nedsatt følelse (6 av 8 punkter eller færre), eller feilstilling, eller du klarer ikke å sjekke føttene selv Regelmessig fotterapeut, og fotundersøkelse ved hver diabeteskontroll
Høy Tidligere sår eller amputasjon, eller manglende puls sammen med nedsatt følelse, eller hard hud sammen med feilstilling Fotundersøkelse ved hver diabeteskontroll, trykkavlastende fottøy og regelmessig fotterapeut

Spør fastlegen hvilken gruppe du er i. Svaret avgjør både hvor ofte du bør sjekkes og om du har rett til ortopedisk fottøy fra NAV.

Fotterapeut: anbefalt, men ikke dekket

Ved moderat og høy risiko anbefaler Helsedirektoratet regelmessig oppfølging hos fotterapeut. En autorisert fotterapeut fjerner hard hud og torner som gir trykk, behandler inngrodde negler og soppinfeksjoner, og oppdager begynnende sår før du selv merker dem. Mange fotterapeuter gjør også den samme risikovurderingen som fastlegen, med monofilament og pulskjenning.

Det er likevel ett stort hull i ordningen: ifølge Diabetesforbundet finnes det i dag ingen støtteordning for behandling hos fotterapeut. Du betaler hele regningen selv, og den teller ikke mot frikort. Diabetesforbundet arbeider politisk for at personer med økt risiko skal få refusjon, slik tannbehandling ved periodontitt får. Inntil det skjer, er fotterapi en utgift du må regne med. Autoriserte fotterapeuter finner du på finnfotterapeut.no, som Diabetesforbundet viser til.

Ortopediske sko og fotsenger fra NAV

Her finnes det en stønadsordning, men den krever at du går riktig vei. NAV gir stønad til ortopediske sko og fotsenger (spesialtilpassede innleggssåler) til personer med nedsatt funksjonsevne i føttene som har vart eller forventes å vare i mer enn to år. Diabetes med nerveskade, feilstilling eller tidligere sår er blant tilstandene ordningen er laget for. Helsedirektoratets retningslinje sier at personer med nevropati, moderat eller høy risiko skal ha trykkavlastende fottøy.

Slik går du fram:

  1. Fastlegen henviser til spesialist. Første gang må søknaden til NAV fylles ut av en sykehuslege eller legespesialist. Helsedirektoratet nevner indremedisiner, ortoped, nevrolog og spesialist i fysikalsk medisin.
  2. Spesialisten søker og henviser til ortopedisk verksted. Verkstedet må ha avtale med NAV. Der tilpasser en ortopediingeniør skoene eller fotsengene.
  3. Senere søknader går via verkstedet. Når behovet er godkjent én gang, fyller verkstedet ut søknaden neste gang du trenger nye sko.

NAV dekker reise til verkstedet med billigste rutegående transport, se artikkelen om rettigheter.

Hva du betaler selv i 2026

Hjelpemiddel Hva det er Egenandel ifølge NAV
Fotsenger Individuelt støpte innleggssåler som avlaster trykkpunkter, brukes i romslige sko 250 kroner per stykk, 500 kroner per par
Fabrikkproduserte ortopediske sko Ferdigsko med ekstra volum og avlastende såle, forhåndsgodkjente modeller 1 800 kroner per par
Individuelt tilpassede sko Sydd etter avstøpning av foten, ved store feilstillinger, amputasjon eller hevelser 741 kroner per par for personer over 10 år, 450 kroner for barn under 10 år

Første gang du får innvilget ortopediske sko, dekker NAV inntil fire par. Deretter dekkes inntil to par per kalenderår. Egenandelene inngår ikke i grunnlaget for frikort, så de kommer i tillegg til egenandelene hos lege og på apotek. Satsene justeres årlig, sjekk nav.no før du søker.

Diabetesforbundet gjør oppmerksom på at stønaden også kan gjelde justering og reparasjon av fottøyet, ikke bare anskaffelse.

Det du gjør selv hver dag

Diabetesforbundet skriver at trange sko er den vanligste årsaken til fotsår ved diabetes. Rådene deres er enkle og de samme som Helsedirektoratets:

Finner du et sår, en sprekk, rødhet, varme eller hevelse, skal du kontakte fastlegen samme dag. Et sår som ikke gjør vondt, er ikke mindre farlig; det er nerveskaden som gjør at du ikke kjenner det. Utenom åpningstid ringer du legevakt på 116 117.

Hvor stort er problemet i Norge?

NHI oppgir at det i 2022 ble gjort 1,8 amputasjoner av tå, fot eller bein per 1 000 personer med diabetes i Norge, og at andelen går ned. Nevropatiske sår uten sirkulasjonssvikt gror i 90 prosent av tilfellene når trykket avlastes og infeksjonen behandles. Det er grunnen til at årskontrollen, fotterapeuten og skoene betyr så mye: skaden er sjelden uunngåelig, den er oftest oppdaget for sent.

Les mer om hva som ellers inngår i den årlige kontrollen i Komplikasjoner og årskontroll.

Ofte stilte spørsmål

Får jeg dekket fotterapeut når jeg har diabetes?

Nei. Ifølge Diabetesforbundet finnes det i dag ingen støtteordning for behandling hos fotterapeut, selv om Helsedirektoratet anbefaler regelmessig fotterapi ved moderat og høy risiko. Du betaler selv. Diabetesforbundet arbeider for at dette skal endres.

Hvor ofte skal føttene undersøkes ved diabetes type 2?

Minst én gang i året hos fastlegen, fra diagnosen stilles. Ved moderat risiko skal føttene i tillegg sjekkes ved hver diabeteskontroll og du bør gå regelmessig til fotterapeut. Ved høy risiko, altså tidligere sår eller amputasjon, skal føttene undersøkes ved hver kontroll.

Hva koster ortopediske sko med NAV-stønad i 2026?

Egenandelen er 1 800 kroner per par for fabrikkproduserte ortopediske sko og 741 kroner per par for individuelt tilpassede sko for personer over ti år, ifølge NAV. Fotsenger koster 250 kroner per stykk. Egenandelene teller ikke mot frikort.

Hvem søker NAV om ortopediske sko?

Første gang må en sykehuslege eller legespesialist fylle ut søknaden, for eksempel indremedisiner eller ortoped. Fastlegen henviser dit. Ved senere behov fyller det ortopediske verkstedet ut søknaden for deg.

Hvor mange med diabetes får fotsår?

Ifølge NHI har 7 til 10 prosent av alle med diabetes fotsår eller har hatt det. I 2022 ble det gjort 1,8 amputasjoner per 1 000 personer med diabetes i Norge, og andelen synker. Sår uten sirkulasjonssvikt gror i 90 prosent av tilfellene med avlastning og infeksjonsbehandling.

Kilder

  1. Diabetisk fot og nevropati · Helsedirektoratet
  2. Ortopediske sko · NAV
  3. Ortoser · NAV
  4. Slik tar du vare på føttene dine · Diabetesforbundet
  5. Rett til økonomisk støtte · Diabetesforbundet
  6. Diabetisk fotsår: hvordan oppstår et diabetisk fotsår? · NHI.no
  7. Nerveskader ved diabetes: den nevropatiske fot · NHI.no

Forbehold. Innholdet på denne siden er generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege. Endringer i kosthold, fysisk aktivitet, vekt eller medisinering skal alltid gjøres i samråd med fastlegen din eller annet helsepersonell. Ikke endre eller avslutt medisinering på egen hånd. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) ved bekymring, og ring 113 ved akutt fare. Les full ansvarsfraskrivelse.

© 2026 Desken AS. Skrevet av Redaktør Knut Whist / KI-redaksjonen i diabetestype2.no. Sitering tillatt med kildehenvisning og lenke. Slik jobber vi.