Kosthold ved diabetes type 2
Hva norske myndigheter faktisk anbefaler å spise, hvilke tre kostmønstre som har dokumentert effekt, og praktiske grep for hverdagen.
Generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Gjør endringer i kosthold, aktivitet og medisiner i samråd med legen din. Les mer.
Ingen «diabetesdiett», men tre mønstre som virker
Helsedirektoratets retningslinje gir en sterk anbefaling om kosthold ved alle former for diabetes, og løfter fram tre kostmønstre med dokumentert effekt på blodsukker og vekt:
- Tradisjonell middelhavskost. Mye grønnsaker, belgvekster, fisk, olivenolje, nøtter og fullkorn. Lite rødt kjøtt og sukker.
- Moderat karbohydratredusert kost. Mindre brød, pasta, ris og potet, mer grønnsaker, protein og sunt fett. Ikke det samme som ekstrem lavkarbo.
- Kost med lav glykemisk indeks. Karbohydrater som gir langsom blodsukkerstigning: grove kornprodukter, belgvekster, de fleste grønnsaker. Se egen artikkel om glykemisk indeks.
Retningslinjen sier ikke at ett av disse er best. Det beste kostholdet er det du klarer å holde over tid.
Grunnprinsippene som går igjen
Uansett mønster peker Helsedirektoratet, Diabetesforbundet og NHI på det samme:
- Grønnsaker til hvert måltid. Fyll halve tallerkenen.
- Bytt raske karbohydrater med langsomme. Grovt brød med mye hele korn i stedet for loff, havregryn i stedet for frokostblanding, belgvekster i stedet for hvit ris.
- Fisk to til tre ganger i uken, gjerne fet fisk.
- Frukt og bær er bra, men i moderate mengder: to håndfuller om dagen er Helsedirektoratets råd ved diabetes. Unngå juice.
- Begrens sukker. Brus, saft, godteri, kaker og søte yoghurter gir rask og høy blodsukkerstigning. Kunstig søtet drikke gir ikke det.
- Mindre bearbeidet og rødt kjøtt, mindre salt.
- Fett fra planter og fisk framfor smør og fete meieriprodukter.
- Alkohol senker blodsukkeret hos noen som bruker insulin eller sulfonylurea. Drikk lite, og aldri på tom mage om du bruker slike medisiner.
Karbohydrater: mengde og type
Karbohydrater er det som påvirker blodsukkeret mest. Du trenger ikke telle gram, men det hjelper å vite hvor de er:
| Mye karbohydrater | Lite eller ingen |
|---|---|
| Brød, pasta, ris, potet, gryn | Grønnsaker over jorden, salat |
| Frukt, juice, tørket frukt | Kjøtt, fisk, egg |
| Melk, søt yoghurt | Ost, nøtter, olje |
| Brus, saft, godteri, kaker | Vann, kaffe, te uten sukker |
Egenmåling av blodsukker før og to timer etter et måltid viser deg hva akkurat din kropp reagerer på. Det er ofte mer lærerikt enn en generell tabell.
Vekt
Er du overvektig, er vekttap det som gir størst effekt, både på blodsukkeret og på sjansen for remisjon. Helsedirektoratet anbefaler et strukturert program på minst seks måneder. Spør fastlegen om henvisning til frisklivssentral eller klinisk ernæringsfysiolog.
Praktiske grep
- Planlegg frokost og lunsj. Det er de måltidene som oftest blir brød og pålegg med mye raske karbohydrater.
- Ha grønnsaker klare i kjøleskapet. Terskelen for å bruke dem er lavere når de er ferdig kuttet.
- Spis regelmessig. Store mellomrom gir ofte store porsjoner.
- Drikk vann. Mange blir overrasket over hvor mye sukker som kommer fra drikke.
- Diabetesforbundet har oppskrifter og en ukesmeny som er laget for nettopp dette.
Hvem kan hjelpe?
- Fastlegen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog, som er den formelle kostholdseksperten i helsetjenesten.
- Frisklivssentralen i kommunen tilbyr kostholdskurs som «Bra mat for bedre helse».
- Diabetesforbundets Diabeteslinjen svarer på spørsmål om kosthold på telefon 815 21 948.
Vil du forstå hvorfor grovt brød og linser gir lavere blodsukker enn loff og hvit ris? Neste artikkel: Glykemisk indeks og glykemisk belastning.
Ofte stilte spørsmål
Hvilket kosthold anbefales ved diabetes type 2 i Norge?
Helsedirektoratet framhever tre kostmønstre med dokumentert effekt: tradisjonell middelhavskost, moderat karbohydratredusert kost og kost med lav glykemisk indeks. Det beste er det du klarer å holde over tid.
Må jeg kutte ut alle karbohydrater?
Nei. Rådet er å bytte raske karbohydrater (loff, hvit ris, sukker, juice) med langsomme (grovt brød med hele korn, belgvekster, grønnsaker), og å holde porsjonene moderate.
Kan jeg spise frukt med diabetes type 2?
Ja, i moderate mengder. Helsedirektoratets råd ved diabetes er to håndfuller frukt og bær om dagen. Unngå juice, som gir rask blodsukkerstigning uten fiber.
Kan jeg drikke alkohol?
Små mengder er vanligvis greit, men alkohol kan gi lavt blodsukker hos personer som bruker insulin eller sulfonylurea. Drikk lite, aldri på tom mage, og avklar med legen.
Hvem kan hjelpe meg med kostholdet?
Fastlegen kan henvise til klinisk ernæringsfysiolog. Frisklivssentralen i kommunen tilbyr kostholdskurs, og Diabeteslinjen svarer på spørsmål på 815 21 948.
Kilder
- Kosthold og kostsammensetning ved alle former for diabetes · Helsedirektoratet
- Kosthold ved diabetes (faglige råd) · Helsedirektoratet
- Kosthold og diabetes type 2 – pasientinformasjon (PDF) · Helsedirektoratet
- Sunt kosthold og aktivitet · Diabetesforbundet
- Diabetesvennlig kosthold og oppskrifter · Diabetesforbundet
- Diabetes type 2 – tips og råd til et godt kosthold · NHI.no
- Kostråd ved diabetes · NHI.no
Forbehold. Innholdet på denne siden er generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege. Endringer i kosthold, fysisk aktivitet, vekt eller medisinering skal alltid gjøres i samråd med fastlegen din eller annet helsepersonell. Ikke endre eller avslutt medisinering på egen hånd. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) ved bekymring, og ring 113 ved akutt fare. Les full ansvarsfraskrivelse.