Hva er diabetes type 2?
En enkel forklaring på hva som skjer i kroppen, hvem som rammes, og hvorfor sykdommen ofte kan bremses eller snus.
Generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Gjør endringer i kosthold, aktivitet og medisiner i samråd med legen din. Les mer.
Kort forklart
Diabetes type 2 er en tilstand der kroppen ikke klarer å holde blodsukkeret på et normalt nivå. Det skjer av to grunner som ofte henger sammen:
- Insulinresistens. Cellene i muskler, lever og fettvev reagerer dårligere på insulin, hormonet som slipper sukker inn i cellene.
- Redusert insulinproduksjon. Bukspyttkjertelen klarer etter hvert ikke å produsere nok insulin til å kompensere.
Resultatet er at sukker blir værende i blodet. Over tid skader det blodårer og nerver, og det er dette som gir komplikasjonene, ikke sukkeret i seg selv på kort sikt.
Forskjellen på type 1 og type 2
| Type 1 | Type 2 | |
|---|---|---|
| Årsak | Immunforsvaret ødelegger de insulinproduserende cellene | Insulinresistens og gradvis sviktende produksjon |
| Debut | Ofte barn og unge, kan komme i alle aldre | Oftest voksne, men stadig flere yngre |
| Andel i Norge | Om lag 36 000 personer | Om lag 271 000 personer |
| Insulin | Alltid nødvendig | Ofte ikke nødvendig, særlig tidlig |
| Kan påvirkes av levevaner | I liten grad | I stor grad |
Hvem får diabetes type 2?
Helsenorge lister disse som de viktigste risikofaktorene:
- overvekt og fedme, spesielt fett rundt magen (stor midjeomkrets)
- lite fysisk aktivitet
- arv: foreldre eller søsken med diabetes type 2
- alder: risikoen øker betydelig etter 45 år
- etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika, som gir to til tre ganger høyere risiko
- tidligere svangerskapsdiabetes
- røyking
- enkelte legemidler, blant annet langvarig bruk av kortison
Mange har flere av disse samtidig. Ingen av dem betyr at du får sykdommen, men de betyr at det er verdt å måle langtidsblodsukker hos fastlegen. Diabetesforbundets risikotest tar to minutter og gir en score som legen kan bruke.
Hvorfor sykdommen ofte kan snus
Det som skiller diabetes type 2 fra de fleste andre kroniske sykdommer, er at de viktigste årsakene er ting du kan påvirke. Helsenorge skriver at fysisk aktivitet og et sunt kosthold er førstevalget i behandlingen, og at vekttap på 5 til 15 prosent kan gjøre at sykdommen går tilbake. Det kalles remisjon, og vi har viet en egen artikkel til det.
Det betyr ikke at det er enkelt, eller at det gjelder alle. Men det betyr at diagnosen ikke er en dom. For mange er den et vendepunkt.
Hva skjer om den ikke behandles?
Høyt blodsukker over lang tid gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, nyresvikt, synstap og sår på føttene som gror dårlig. Alle disse kan i stor grad forebygges med god behandling og regelmessig oppfølging. Les mer i artikkelen om komplikasjoner og årskontroll.
Neste steg
Har du fått diagnosen nylig, anbefaler vi at du leser videre om symptomer, hvordan diagnosen stilles og hvilke rettigheter du har.
Ofte stilte spørsmål
Hva er forskjellen på diabetes type 1 og type 2?
Ved type 1 ødelegger immunforsvaret cellene som lager insulin, og insulin er alltid nødvendig. Ved type 2 virker insulinet dårligere (insulinresistens) og produksjonen svikter gradvis. Type 2 kan i stor grad påvirkes av kosthold, aktivitet og vekt.
Er diabetes type 2 arvelig?
Arv er en av de viktigste risikofaktorene. Har foreldre eller søsken diabetes type 2, er din risiko klart høyere. Levevaner avgjør likevel ofte om og når sykdommen bryter ut.
Kan diabetes type 2 kureres?
Sykdommen kan gå i remisjon, altså normalt blodsukker uten medisiner, særlig ved vekttap på 10 til 15 prosent tidlig i forløpet. Den regnes ikke som kurert, fordi den kan komme tilbake om vekten går opp igjen.
Hvor mange har diabetes type 2 i Norge?
Ifølge Folkehelseinstituttet hadde om lag 271 000 personer diagnostisert diabetes type 2 i 2025, og rundt 68 000 anslås å ha sykdommen uten å vite det.
Kilder
- Diabetes type 2 · Helsenorge
- Diabetes i Norge (Folkehelserapporten) · Folkehelseinstituttet (FHI)
- Nasjonal faglig retningslinje for diabetes · Helsedirektoratet
- Brukerversjon av nasjonal faglig retningslinje for diabetes (PDF) · Diabetesforbundet
Forbehold. Innholdet på denne siden er generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege. Endringer i kosthold, fysisk aktivitet, vekt eller medisinering skal alltid gjøres i samråd med fastlegen din eller annet helsepersonell. Ikke endre eller avslutt medisinering på egen hånd. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) ved bekymring, og ring 113 ved akutt fare. Les full ansvarsfraskrivelse.