Sukker, søtstoff og sukkerfritt ved diabetes type 2

Sukker, honning og sirup i tall, hva «uten tilsatt sukker» betyr, og hva Mattilsynet, Helsedirektoratet, NHI og Diabetesforbundet sier om søtstoffer.

Av Redaktør Knut Whist / KI-redaksjonen i diabetestype2.no · Oppdatert · 13 kilder

Generell informasjon, ikke medisinsk rådgivning. Gjør endringer i kosthold, aktivitet og medisiner i samråd med legen din. Les mer.

Glykemisk indeks (GI)Lav: 55 og underMiddels: 56–69Høy: 70 og overLinser 32 · Eple 36 · Yoghurt 41Basmatiris 58 · Couscous 65Loff 75 · Cornflakes 81 · Potetmos 870100
GI måler hvor raskt karbohydratene i en matvare tas opp, sammenlignet med ren glukose (100). Verdiene er fra GI-databasen på denne siden.

Kort svar

Sukker, honning, sirup og agavesirup gir omtrent samme blodsukkerstigning per gram, uansett hvor «naturlig» produktet er. «Uten tilsatt sukker» betyr ikke uten sukker. Intense søtstoffer som aspartam, sukralose og stevia gir ikke blodsukkerstigning og er vurdert som trygge av myndighetene, ifølge Mattilsynet og Diabetesforbundet. Sukkeralkoholer, som brukes i det meste av «sukkerfritt» godteri, påvirker blodsukkeret omtrent halvparten så mye som sukker og kan gi mageplager. Det er det korte bildet. Detaljene under.

Sukkerarter: hvitt sukker, honning og sirup

Helsedirektoratet anbefaler at tilsatt og fritt sukker bør være under 10 energiprosent, og helst lavere. Fritt sukker omfatter både sukker som er tilsatt under produksjon og naturlig forekommende sukker i honning, sirup, fruktjuice og juicekonsentrat. Honning og sirup teller altså likt med strøsukker i kostrådene. NHI skriver at strøsukker (sukrose) spaltes i tarmen til glukose og fruktose, og at blodsukkerstigningen fra sukrose er mindre enn eller lik den fra vanlig brød, poteter og ris. Poenget er ikke at sukker er spesielt farlig per gram, men at det gir mye karbohydrater uten næring, i små porsjoner du lett spiser mye av.

Søtning Sukkerarter per 100 g Porsjon Sukkerarter per porsjon
Sukker, hvitt 100 g 1 ts (5 g) 5,0 g
Sukker, brunt 94 g 1 ss (10 g) 9,4 g
Honning 79 g 1 ts (11 g) 8,7 g
Sirup 74 g 1 ss (16 g) 11,9 g
Agavesirup 70 g 1 ss (16 g) 11,2 g
Brus med sukker 10,6 g 1 glass (200 g) 21 g
Eplejuice 10,2 g 1 glass (200 g) 20 g

Kilde: Matvaretabellen (Mattilsynet, 2026).

En teskje honning gir mer sukker enn en teskje sukker, fordi honning er tyngre. Brunt sukker, lønnesirup og agavesirup markedsføres ofte som sunnere. For blodsukkeret er de sukker.

Fruktose

Fruktose (fruktsukker) selges som sukkererstatning fordi det gir mindre blodsukkerstigning enn vanlig sukker. Diabetesforbundet skriver at fruktose inneholder like mye kalorier som sukker, at inntak over 30 gram daglig kan øke blodfettet (triglyserider), og at de heller anbefaler søtstoffer som stevia eller Sukrin.

«Uten tilsatt sukker», «sukkerfri» og «lavt sukkerinnhold»

Mattilsynet regulerer disse påstandene i veilederen om ernæringspåstander:

Det siste er det viktigste for deg. En juice «uten tilsatt sukker» kan inneholde 10 gram sukker per 100 ml fra frukten. Ifølge Matvaretabellen (Mattilsynet, 2026) gir eplemos uten tilsatt sukker 8,8 gram karbohydrater per 100 gram, mot 44 gram i vanlig eplemos, og syltetøy uten tilsatt sukker 3,5 gram mot 42 gram. Produktene er bedre, men ikke karbohydratfrie. Diabetesforbundet råder til å se på totalt karbohydratinnhold, ikke bare linjen «hvorav sukkerarter», og til å lese ingredienslisten. «Sukkerfritt» godteri kan i tillegg inneholde mel og stivelse som gir blodsukkerstigning.

Søtstoffer: to hovedgrupper

Mattilsynet deler søtstoffer i to grupper. Alle er godkjent i EU før de kan brukes, og produkter som inneholder dem skal merkes med «inneholder søtstoffer».

Intense søtstoffer

Aspartam (E951), sukralose (E955), acesulfam K (E950), sakkarin (E954), cyklamat (E952) og steviolglykosider fra stevia (E960). Mattilsynet skriver at de er 30 til 3000 ganger søtere enn sukker og brukes i så små mengder at de ikke gir produktet nevneverdig energi. Diabetesforbundet skriver at disse ikke gir kalorier og ikke påvirker blodsukkeret. Produkter med aspartam skal i tillegg merkes «inneholder en fenylalaninkilde», som gjelder personer med sykdommen PKU.

Om trygghet skriver Diabetesforbundet at alle søtningsmidler i maten vår er grundig testet og godkjent av EFSA, og at en WHO-rapport som stilte spørsmål ved langtidseffekter, likevel konkluderte med at fordelene med søtningsmidler oppveier eventuelle ulemper for personer med diabetes. Mattilsynets risikovurdering av aspartam, acesulfam K og sukralose fra drikkevarer konkluderer med at inntaket ligger under akseptabelt daglig inntak (ADI) både for toåringer og voksne, og derfor ikke er bekymringsfullt. Helsedirektoratet skriver at barn under tre år ikke bør ha produkter med søtstoff. Helsenorge (Giftinformasjonen) skriver at stort inntak kan gi forbigående plager fra mage og tarm. Vi tar ikke stilling til helseeffekter ut over det kildene sier: godkjent, trygt i vanlige mengder, ingen blodsukkerstigning.

Sukkeralkoholer

Sorbitol (E420), mannitol (E421), xylitol (E967) og erytritol (E968) er eksemplene Mattilsynet nevner; maltitol og isomalt hører til samme gruppe. Du kjenner dem igjen på -ol i navnet, og de er det vanligste i «sukkerfri» sjokolade, godteri, tyggegummi og pastiller. Dette sier kildene:

Diabetesforbundet skriver at sukkerfrie pastiller og tyggegummi sjelden betyr noe for blodsukkeret, fordi du bruker så lite om gangen. En hel pose sukkerfritt godteri er noe annet.

Praktisk: hva du kan gjøre

Sjekk din egen reaksjon

Folk reagerer ulikt, også på sukkeralkoholer. Mål blodsukkeret før og to timer etter en porsjon «sukkerfri» sjokolade, og sammenlign med samme mengde mørk sjokolade. Får du mageplager av sukkerfrie produkter, er det sukkeralkoholene. Snakk med fastlegen hvis du er usikker på hvor mye plass søtt kan ta i ditt kosthold. Mer om sjokolade og godteri i praksis finner du i kan jeg spise sjokolade og godteri med diabetes type 2.

Oppskrifter som passer

Oppskriftene ligger hos Erken-arkivet og Kulinarisk.no, som vi står bak. De oppgir ikke næringsinnhold per porsjon. Bruk karbohydratkalkulatoren for å regne på ingrediensene.

  • Tyttebær, ukokte · Erken-arkivetTyttebær konservert i vann uten sukker, et syrlig tilbehør til kjøtt og grøt i stedet for syltetøy.
  • Tropisk melonsalat med mynte · Kulinarisk.noDessert av melon, avokado, agurk og lime uten tilsatt sukker, honning eller sirup.
  • Peanøttsmør fra bunnen av · Kulinarisk.noNøttesmør uten tilsatt sukker, til forskjell fra mange kjøpte varianter.
  • Ristede mandler · Erken-arkivetMandler ristet uten sukker eller salt, søtt nok i seg selv som topping på yoghurt.

Ofte stilte spørsmål

Er honning bedre enn sukker ved diabetes?

Nei, ikke for blodsukkeret. Ifølge Matvaretabellen gir en teskje honning (11 g) 8,7 gram sukkerarter, mot 5 gram i en teskje sukker. Helsedirektoratet regner honning og sirup som fritt sukker, i samme kategori som tilsatt sukker.

Hva betyr «uten tilsatt sukker» på pakken?

Ifølge Mattilsynets veileder betyr det at produktet ikke er tilsatt sukker eller andre søtende ingredienser, men det kan inneholde naturlig sukker fra frukt eller melk. «Sukkerfri» betyr maks 0,5 gram sukkerarter per 100 gram. Se alltid på totalt karbohydratinnhold.

Er søtstoff som aspartam og sukralose trygt ved diabetes?

Mattilsynet og Diabetesforbundet skriver at søtstoffer som brukes i Norge er vurdert og godkjent som trygge i vanlige mengder. Diabetesforbundet skriver at intense søtstoffer som aspartam, sukralose og stevia ikke gir kalorier og ikke påvirker blodsukkeret.

Påvirker sukkeralkoholer blodsukkeret?

Ja, de fleste. Diabetesforbundet skriver at sukkeralkoholer som maltitol, sorbitol og xylitol påvirker blodsukkeret omtrent halvparten så mye som sukker og gir 2,5 til 4 kcal per gram. Erytritol (Sukrin) er unntaket og gir ikke blodsukkerstigning.

Kan jeg drikke lettbrus med diabetes type 2?

Lettbrus gir null karbohydrater ifølge Matvaretabellen og påvirker ikke blodsukkeret. Diabetesforbundet skriver at fordelene med søtstoff oppveier ulempene for personer med diabetes. Helsedirektoratets råd for alle er å drikke vann til hverdags.

Kilder

  1. Tilsatt sukker (Utviklingen i norsk kosthold 2024) · Helsedirektoratet
  2. Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses · Helsedirektoratet
  3. Sukker og diabetes · NHI.no
  4. Er sukkerfri sjokolade et godt alternativ? · NHI.no
  5. Søtstoffer · Mattilsynet
  6. Risikovurdering av søtstoffene aspartam, acesulfam K og sukralose fra drikkevarer · Mattilsynet
  7. Veileder om ernæringspåstander · Mattilsynet
  8. Søtningsstoffer · Diabetesforbundet
  9. Søtningsmidler, venn eller fiende? · Diabetesforbundet
  10. Spørsmål og svar: Søtningsstoffet Sukrin · Diabetesforbundet
  11. Spørsmål og svar: Fruktose som sukkererstatning? · Diabetesforbundet
  12. Søtningsstoffer (Giftinformasjonen) · Helsenorge
  13. Matvaretabellen · Matvaretabellen (Mattilsynet)

Forbehold. Innholdet på denne siden er generell informasjon og er ikke medisinsk rådgivning. Det erstatter ikke undersøkelse, diagnose eller behandling hos lege. Endringer i kosthold, fysisk aktivitet, vekt eller medisinering skal alltid gjøres i samråd med fastlegen din eller annet helsepersonell. Ikke endre eller avslutt medisinering på egen hånd. Kontakt fastlege eller legevakt (116 117) ved bekymring, og ring 113 ved akutt fare. Les full ansvarsfraskrivelse.

© 2026 Desken AS. Skrevet av Redaktør Knut Whist / KI-redaksjonen i diabetestype2.no. Sitering tillatt med kildehenvisning og lenke. Slik jobber vi.